(skrevet 6. des 2000)
baren heter black label. navnet er forøvrig helt uvesentlig, den kan forveksles med et utall barer som er tuftet på engelskspråklige lands pubtradisjon. Den viser sport på TV, serverer et passelig utvalg ølsorter og spiller musikk for dem over 25. innimellom kan den siste listesingelen høres. 30-åringer hører også på radio. merkelig nok er påkledningen oppdresset, særlig hos kvinnene. om det er smakfullt er et annet spørsmål.
et ypperlig sted å bli full, satse litt penger på blackjack og bli minnet om lignende barer andre steder i fjerne avkroker av hukommelsen. hvem er du i denne merkelige samlingen mennesker? er du den unge fingernemme blackjackdealeren som har kjedet deg fra åpningstid til klokka elleve når første kunde satte en stopper for spilltørken? en av mange jenter i smakløst trange H&M-topper i selskap med akk så vakre venninner? eller er du en av de pene venninnene? på den ene siden vet du at du alltid får mest opmerksomhet, på den andre siden har du for tynt hår/for bred rumpe, for lang nese eller mellomrom mellom tennene.
er du muskelmannen på 1.85 med stram T-skjorte og jeans?
hvis du istedet er den som observerer, og er fornøyd med det, kan kvelden bli fornøyelig. jan eggum hevder kvarteret i bergen er det optimale stedet å observere, spesielt siden studenter er ’de beste i verden til å late som om det ikke er en kjendis i lokalet’. studentene i bergen på sin side bryr seg katten om at jan eggum står med en øl i marlborofrakken sin. det er 55 år gamle bergensfruer som hyler og skriker når de ser ham. rogalendinger, sunnhordalendinger og striler bryr seg ikke om eggumen. de første fem årene i hvert fall. jan eggum har laget mange observante sangtekster. det skal han ha.
det finnes så mange kvinner som vil lede ma’en vill.
på black label er det mange kvinner som vil føre ma’en vill. noen er åpenbare. de litt styggere venninnene til de pene pikene vil også føre noen vill, og selv om det ser håpløst ut noen gang vet de at sjansen øker utover kvelden. de kan utvikle seg til superbabes etterhvert som tid igjen til stengetid avtar. dessuten er det også villighet det dreier seg om. de pene pikene sikter seg stort sett inn på de pene mennene, men det er utrolig hva som passerer som smak av og til. noen jenter er opptatt, og kun ute etter en liten flørt – kanskje. med bartenderen, blackjackmannen og han i muskeltrøye. vi vet alle at en liten flørt er et tøyelig begrep. metodene virker ulikt. alle vet at det er en større sjanse for hell om man går ut med venninnene. enkelte er villige til å ignorere sine venner ved første antydning til en flørt. da er det ikke nøye hvem man er ute med.
sjekking er ofte best når man er alene og venter på noen som er på toalettbesøk.
hvis du ser nøye etter, finner du alltid noen som ikke er helt med mentalt. ulykkelige, eller bare fjerne. de smiler og ler, men det er ikke sjel der. uforklarlig forvtilelse, ulykkelighet. jeg er en av dem. hvis du ser etter når jeg smiler, så ser du skyggen av flere personer. en av dem er litt ulykkelig for en lang kjedelig forelskelse som det aldri ble noe av. den diametrale motsetningen er en person som har blitt beskrevet som cheeky og som iblant sjekkes opp. riktignok er jeg best på bortebane, under prinsippene ’ingen vitner’. det er et unntak når jeg ’er sånn’, det er ganske sjelden rett og slett jeg finner noen som er verdt å flørte med.
jeg går også avogtil i trange H&M-topper.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment