Sånn e´ de´

1 måned, 10 dager
siden
hårsprayorgie, vide underskjørt, hurtigsminking, tisse-før-kjole og
fiine blomstene

siden ok nå går vi
å så fint de spiller
går vi for fort?
ØY! hvor går lille skatt?
la ham gå
går vi for fort oops framme

og så sto vi der

1 måned, 10 dager, 9 timer og noen minutter
så hadde vi sagt
"dele glede og sorg med deg"
hørt Brahms
og en slett ikke verst tale
og gått ut igjen, til Bach.

og ble kastet roseblader på
klemt av familie og venner
og klemt litt til
og fotografert

Helt fantastisk kjekt.
Anbefales.
Alle dustete fjollete romantiske tussete sakene
som å skjære kake sammen
eller kysse på oppfordring
og mate hverandre med kake
og kysse på oppfordring
passer liksom bra i sin kontekst

1 måned, 10 dager,
om du spør (hvordan er det å være gift) sier jeg
tja - vi kjekler vel omtrent like mye som før

og etterpå, når jeg ikke får sove fordi jeg er forarget ettersom
du sovnet fra hele disputten
og jeg kan jo ikke vekke deg
da tenker jeg

hihi
vi er faktisk gift

eller

mannen min

Sånn e´ de´

Kl 00.39

- Hallo, hva holder du på med? Bytter du stilling eller vil du sove?
(tenkepause)
- Du får gjøre hva du vil med min kropp.

Et tilbud som ikke vokser på trær.

Lykke

Jeg plukket opp en essaysamling på Pocket shop i Stockholm i april. For gammel for fort, vis for langsomt heter den, omtrent (den er på engelsk förstås).

Forfatteren er psykoterapeut og skriver stort sett om - livskunnskap.
Ett sted skriver han dette om lykke:

For å være lykkelig kreves tre ting
1. Noen å elske
2. Noe å gjøre (ikke nødvendigvis ens yrke, men noe som fyller dagene og er meningsfullt)
3. Noe å se fram mot

Både slående enkelt og uendelig vanskelig - eller?

http://www.amazon.com/Too-Soon-Old-Late-Smart/dp/1569244197

Samtidig

Samtidig som jeg hører Ole Paus
har stresspust
føler meg bedre
planlegger kirkemusikken i bryllupet
og har hjemlengsel

samtidig tiner jeg en kylling
synger litt
gleder meg
har stresspust
og nyter min første, egne helg siden april.

smell

nei, ikke lukten, jeg mener det norske ordet smell, lyden, eller uttrykket
å gå på en slik

snarere løpt
med åpne armer

i offisiell terminologi prater man kanskje om
kombinasjon av jobb- og privat-stress

javisst, sa pliktfølelsen og kjørte vogna i grøfta

kjøretøyet er tilbake på veien etter et kort opphold med nedkjøling av overopphetede maskindeler
grunnet fare for materialtretthet tar vi det med ro og går blant annet ikke på før-midsommar-kalas med jobben på mandag

Lærdom:
¤ planlegg aldri et løp som bare går hvis alt klaffer. Alt klaffer ikke og plutselig har du et utdrikningslag på nakken i din eneste hvilehelg på ukesvis.
Mer seriøst:
¤ Livet er skjørt, men iblant har englevakten troppet opp fulltallige for deg og dine.

Takk, engler og norsk helsevesen.

sign.

varm søndag. helsikes mai er over

alle luker stengt
så han kan øve
han
fiolinisten min
høre litt på en inspilling med Kremer for å høre hvordan det kan gjøres,
spille litt
spille for meg

Kremer har en åpen tone, som om det bare er åpne strenger

"hør på dette"
tilværelsen fylles med
mer musikk
én av alle gode ting

én fasett av det som språket ikke helt kan nå
(håndleddets vinkel
eller Bach
rene hvite t-skjorter på en kjent overkropp
trøst, krangel, lengsel, tilfredsstillelse,
samhørighet)

øve
bitvis meget bra
(vanskelig, no less)
stuen blir varmere og varmere

og mai er over
helsikes mai er over

jeg har kunnet klamre meg til hvite t-skjorter.
Uten
hadde jeg kanskje ikke klart det jeg tross alt har klart
hatten av for meg, liksom,

men, unnskyld meg, kan det være nødvendig å være så jævla flink, -

Det låter bra, elskede.

hva skjer -

Jobber.
Har akkurat laget en figur som er genial i sin enkelhet - det er vel fint :)
Burde ha kommet lengre. Orker ikke.
Peter Gabriel er bra.

Invitasjonene er snart på gang. Trengte ny variant silkebånd, prototypene falt ikke i ekspertpanelets smak.

Har ringt og preliminærbooket frisør, - skal treffe damen på mandag og se om jeg har trua.

Ellers vokser det masse på balkongen.

Det er vel det.

Regina Spektor - Field below

Takk, isis!

Å bli voksen...

Jeg lurer på om jeg holder på å finne ut hvem jeg er nå.

Fint, hva? Man går mot sin 33. sommer. Det burde vært løst.
Og det er det jo, - på sett og vis.
Det bare føles som om det har vært unntakstilstand de siste 25 årene, og jeg vet ikke hvem jeg er eller hvordan jeg reagerer når det omsider er, eller skulle vært, sivilisert, - ordnede former.

Tilsynelatende, ikke sant, når man har jobb og samboer og lønn og leilighet og bil, da vet man at man er der man er og kan være der en stund, at man kan kjøpe saker uten å tenke på det, det burde ikke være så farlig -

og likevel, midt i en hel masse som er ubegripelig lykkelig

er man temmelig mye på tuppa
.

Jeg mener jeg.


Så hva er det, når det ikke finnes en gyldig "grunn" for å for eksempel bli stressa av de glade amatørenes amatørmessighet, - kan det være at man er ambisiøs?
Jeg jobber ikke spesielt mye mer enn en vanlig arbeidsuke (men som regel ganske intenst) - hvorfor stresser jeg så mye?
Kan det være - sett i perspektivet rett kvalitet til rett tid og rett pris - at man har en høy standard for kvalitet?
(At man, når man ofrer tid på sin fritid, blir forbannet når andre senker kvaliteten).

Hvem er det som har målestokken - tydeligvis meg, - og på hvilke områder aksepterer jeg
at det er slapt?

Mer enn uordenen på skrivebordet mitt.

Er det egentlig sånn at det alltid er unntakstilstand
i livet -?

Let's get married...

We've been, going together
Too long to be vague
When there's something to say
If it's not now, then it's never
So I'll say it straight out
'Cos I have no doubt, no doubt

Let's get married
I love you and I want to stay with you
Let's get married
Have kids and grow old and grey with you
Let's get married
Hold hands, walk in the park
You can get a cat as long as it barks

We know, other people
Who drifted apart
Who broke each others hearts
But we ain't other people
So we'll do things our way
We're gonna be O.K.
We're gonna be more than O.K.

Let's get married
We're ready for tying the knot
Let's get married
Set the seal on the feelings we've got
Let's get married
We can make each other happy or we can make each other blue
Yeah, it's just a piece of paper but it says "I Love You"

For the good times
For the days when we can do no wrong
For the moments when we think we can't go on
For the family
For the lives of the children that we've planned
Let's get married
C'mon darlin', please take my hand

And I'll be the one
Who's by your side
I'll be the one
Still taking pride
When we're old if they ask me
"How do you define succes?"
I'll say,
You meet a woman
You fall in love
You ask her and
She says "Yes"

Let's get married
I love and I want to stay with you
Let's get married
Have kids and grow old and grey with you
Let's get married
Hold hands when we walk in the park
All right you can get a cat just as long as it barks

For the good times
For the days when we can do no wrong
For the bad times
For the moments when we think we can't go on
For the family
For the lives of the children that we've planned
Let's get married
C'mon darlin', please take my hand

Et opprop mot sentimentaliteten

Nå får det väre nok!
Denne overströmmende sentimentalitet som har oversvömmet julen
har tilsynelatende ingen ende.
Jeg, dens mest lidende offer, går rödkantet omkring
med hjertebank og snue
et offer for fölelsesstormenes lunefulle kast,
nå er det
Nok

(Du styrter meg ned
i et ragnarokk.
En eneste klang
i din röst er nok.

Du löfter meg opp
i de saliges flokk.
Et eneste smil
av din munn er nok.)

Fra salig lykke (jubel over vi-et) til dyp fortvilelse (det kan da aldri gå bra)
offer for eldgamle rytmer
drömmer om nytt liv,
forbannede x-kromosomer.

(Dig vil jeg ømt i rytmer nagle fast!
Dig vil jeg dypt og blivende bevare
i digtets evige, unge alabast!)

Frustrert over dager som blir offer for omstendigheter,
og ordene som snublende nekter å sies
freser jeg enstavelsesord
(ser du, jeg er en furie, kan du leve med henne??)
mens jeg fristes av naken hud der t-skjorten har glidd opp,
sier "ingenting" mens jeg blir snust på (kan jeg da virkelig lukte SÅ godt),
feller jeg nok en tåre
over - virkelig ingenting.

Så kommer den lange diskusjonen tilbake igjen,
den pågående, den om alder og klokker og snart - hvor snart?
ekteskap og lignende.

Hvorfor så utålmodig? Jeg skyller på biologiens makt, jeg som ikke kan UTSTÅ sosiobiologien.
Sovnende felles ennå en tåre over livets mirakel
- som at det finnes et oss -
Og man forbanner sin klisjéfylte kvinnelighet
(forbannede x-kromosomer),
nå får det sannelig väre nok.