We've been, going together
Too long to be vague
When there's something to say
If it's not now, then it's never
So I'll say it straight out
'Cos I have no doubt, no doubt
Let's get married
I love you and I want to stay with you
Let's get married
Have kids and grow old and grey with you
Let's get married
Hold hands, walk in the park
You can get a cat as long as it barks
We know, other people
Who drifted apart
Who broke each others hearts
But we ain't other people
So we'll do things our way
We're gonna be O.K.
We're gonna be more than O.K.
Let's get married
We're ready for tying the knot
Let's get married
Set the seal on the feelings we've got
Let's get married
We can make each other happy or we can make each other blue
Yeah, it's just a piece of paper but it says "I Love You"
For the good times
For the days when we can do no wrong
For the moments when we think we can't go on
For the family
For the lives of the children that we've planned
Let's get married
C'mon darlin', please take my hand
And I'll be the one
Who's by your side
I'll be the one
Still taking pride
When we're old if they ask me
"How do you define succes?"
I'll say,
You meet a woman
You fall in love
You ask her and
She says "Yes"
Let's get married
I love and I want to stay with you
Let's get married
Have kids and grow old and grey with you
Let's get married
Hold hands when we walk in the park
All right you can get a cat just as long as it barks
For the good times
For the days when we can do no wrong
For the bad times
For the moments when we think we can't go on
For the family
For the lives of the children that we've planned
Let's get married
C'mon darlin', please take my hand
Thursday, January 17, 2008
Monday, January 07, 2008
Et opprop mot sentimentaliteten
Nå får det väre nok!
Denne overströmmende sentimentalitet som har oversvömmet julen
har tilsynelatende ingen ende.
Jeg, dens mest lidende offer, går rödkantet omkring
med hjertebank og snue
et offer for fölelsesstormenes lunefulle kast,
nå er det
Nok
(Du styrter meg ned
i et ragnarokk.
En eneste klang
i din röst er nok.
Du löfter meg opp
i de saliges flokk.
Et eneste smil
av din munn er nok.)
Fra salig lykke (jubel over vi-et) til dyp fortvilelse (det kan da aldri gå bra)
offer for eldgamle rytmer
drömmer om nytt liv,
forbannede x-kromosomer.
(Dig vil jeg ømt i rytmer nagle fast!
Dig vil jeg dypt og blivende bevare
i digtets evige, unge alabast!)
Frustrert over dager som blir offer for omstendigheter,
og ordene som snublende nekter å sies
freser jeg enstavelsesord
(ser du, jeg er en furie, kan du leve med henne??)
mens jeg fristes av naken hud der t-skjorten har glidd opp,
sier "ingenting" mens jeg blir snust på (kan jeg da virkelig lukte SÅ godt),
feller jeg nok en tåre
over - virkelig ingenting.
Så kommer den lange diskusjonen tilbake igjen,
den pågående, den om alder og klokker og snart - hvor snart?
ekteskap og lignende.
Hvorfor så utålmodig? Jeg skyller på biologiens makt, jeg som ikke kan UTSTÅ sosiobiologien.
Sovnende felles ennå en tåre over livets mirakel
- som at det finnes et oss -
Og man forbanner sin klisjéfylte kvinnelighet
(forbannede x-kromosomer),
nå får det sannelig väre nok.
Denne overströmmende sentimentalitet som har oversvömmet julen
har tilsynelatende ingen ende.
Jeg, dens mest lidende offer, går rödkantet omkring
med hjertebank og snue
et offer for fölelsesstormenes lunefulle kast,
nå er det
Nok
(Du styrter meg ned
i et ragnarokk.
En eneste klang
i din röst er nok.
Du löfter meg opp
i de saliges flokk.
Et eneste smil
av din munn er nok.)
Fra salig lykke (jubel over vi-et) til dyp fortvilelse (det kan da aldri gå bra)
offer for eldgamle rytmer
drömmer om nytt liv,
forbannede x-kromosomer.
(Dig vil jeg ømt i rytmer nagle fast!
Dig vil jeg dypt og blivende bevare
i digtets evige, unge alabast!)
Frustrert over dager som blir offer for omstendigheter,
og ordene som snublende nekter å sies
freser jeg enstavelsesord
(ser du, jeg er en furie, kan du leve med henne??)
mens jeg fristes av naken hud der t-skjorten har glidd opp,
sier "ingenting" mens jeg blir snust på (kan jeg da virkelig lukte SÅ godt),
feller jeg nok en tåre
over - virkelig ingenting.
Så kommer den lange diskusjonen tilbake igjen,
den pågående, den om alder og klokker og snart - hvor snart?
ekteskap og lignende.
Hvorfor så utålmodig? Jeg skyller på biologiens makt, jeg som ikke kan UTSTÅ sosiobiologien.
Sovnende felles ennå en tåre over livets mirakel
- som at det finnes et oss -
Og man forbanner sin klisjéfylte kvinnelighet
(forbannede x-kromosomer),
nå får det sannelig väre nok.
Subscribe to:
Posts (Atom)