bra som vi er

Det nytter ikke/bra som vi er
Skrevet av 'Paperback_Writer', 18.januar.2005, kl.20:38

Det nytter ikke å være pen
når du skal være smart
det nytter ikke å være smart
når det er andre talenter som teller
det hjelper ikke å ha talent
om du aldri trener ferdigheten
det spiller liten rolle å være smart
hvis du havner på kjøttmarkedet og ikke er pen
Det hjelper ikke å ha gode instinkter
hvis du ikke bruker dem
Det hjelper ikke å være talentfull, pen eller smart
om du faktisk er ulykkelig
Kort sagt håpløst, det hele

Men musikken er der for alle
og sola
minner om speilblankt hav og måkeskrik
og omtanke
Små banale ting som bodylotion på leggene
nykvernet kaffe

Og om vi tenker om
er det fint at egenskapene
er forskjellig fordelt

Da blir verden befolket
av unike individer
som vi kjenner
eller kanskje ikke har møtt
ennå
men som vi kommer til å ha lange samtaler sammen med
på dekket av en seilbåt
i en skjærgård
kanskje
en gang

Og i det øyeblikket,
det perfekte øyeblikket
er du
jeg
bra som vi er

Tullejenta...

Grubler.
Fram, rundt, tilbake.
Slås av at jeg burde bruke Newton mer. Om et legeme ikke utsettes for ytre krefter fortsetter det i samme retning.
Og siden mandag har ingenting skjedd, så jeg burde kjenne meg glad og tilfreds med koselig prat og ord om å slå sine pjalter sammen.

Det som har skjedd er at jeg har begynt å tvile på magien vår.
På at det kan väre så bra.
På at vi har noe som gjorde at vi bare ble dratt til hverandre.
At vi har noe som gjorde at jeg kjente ham för jeg kjente ham, og omvendt.
Kan det virkelig stemme?

A safe place.
Noe av det beste i verden er å ligge i sengen hans og hvile mens han er på vei, 'skal bare'.
Og kommer inn og gir meg et kyss.

Kanskje jeg begynner å tvile på at han kan like meg nå som han kjenner meg.
Nå som alt jeg er redd for begynner å tyte fram blant sprekkene.
Neimen om jeg vet.
Jeg vet bare, at, - jeg kompliserer alt
og overdriver betydningen av at det har gått lang tid uten å snakke i telefonen (siden mandag).

PMS hele @¡£€!"##¤& tiden.

Rare tankene...

Går litt opp og ned og frem og tilbake.
Selv om du sier
skal vi bygge hus sammen
kan jeg finne på å tenke, bare en dag etterpå,
at du sikkert ikke egentlig mener det,
at det bare er noe du sier,
at du holder på å fase meg ut snart
for det er da for godt til å väre sant, er det ikke.
Redd, plutselig,
for deler av ablegöyene jeg ikke forstår
ikke liker,
redd, plutselig, for at det skal finnes en annen side.
For at du ikke kommer til å bli med meg hjem.
For at jeg går mer av veien enn du.

Men..
Have you failed me yet?

Jeg tror ikke det.
Og det er mange tjenester som ikke er små
og som matcher reisetid.
Hva er én trött helg blant fem-seks-sju?
Og innimellom,
innimellom
var det ganske bra.
Du var bare litt mer preoccupied enn jeg ville
og jeg mer usikker enn jeg ville.
Jeg burde
forfört deg
med det samme.

Have you failed me yet?
Nei, aldri.
Og om framtiden er det du som lirker.

..and

then we speak on the phone (we always speak on the phone the first evening after a goodbye), and he's got time even though he needs to practice, and in the end he says

"You know, I saw that there was a house for sale right next to the Andersson* house. What do you say, shall we buy it?"
"Sure," I say. "How much is it?"
"Oh, some kroner".
"I'm sure. I don't know if I could get that large a loan, you know"
But he says, "oh, sure", and refers to our respective carreers - of course we will.

And we glide into another topic and then goodbye,
and I think that
there are no problems here. Not really.


* Andersson is of course not the real name... :p

Roller coaster

It's settling down now.
I'm not sure what brought it on, or what made it disappear. It probably only had enough breath for one week.
To be truthful, I know what brought it on.
It's beginning to mean very, very much to me.
He is. (You are!).

Missing him too much equals loosing me a little.
I'm fine with revolving around him, but not with revolving around the lack of him.
And all those things stayed with me.

Despite my irrational feeling of not being confirmed enough
I managed to accumulate
for instance
a leg over mine
an arm over my sholder
a hand
goodbye kisses at the railway station
and the feeling that
everything will be alright.

This is a lousy text, I mean, its literary qualities.
But I'm calm now.
And maybe it was something I needed to process.
Who knows.
I don't think we're quitting at it this week either.