"Det var bare synd han var så hyggelig å kysse", tenkte frøken Paranoid, og bestemte seg for å likevel gå på den omtalte kulturbegivenheten den forhenværende unge lovende etter sigende var vikarierende på.
Da hun scannet programbladet (nei, hun kom ikke tidlig og speidet etter ankommende deltagere) og ikke fant det forventede navnet dro hun straks den intelligente kortslutningen at det hele var et bedrag. Så satte hun seg på åttende benk og speidet uten hell (siktvinklene var forsåvidt ikke så gunstige, men man ser - eller ser ikke - det man vil. Kanskje. Eller så hadde hun rett, Frøken P. Detektiv). Begivenheten var forøvrig verdt besøket i seg selv.
I den store forsmedelsen det er å vente på telefon/fra den man er (ønskeråkanskjevurdereåbli) forelsket i (en deLillos-parafrase) var det faktisk ganske underholdende å se alt i det nye lyset:
-- Mytomanen --
For det finnes visse aspekter, som i lys av den nye tolkningen, lett føyer seg inn i det nye puslespillet. Ønsket om å imponere på visse fronter har både vært stort og ubegripelig. For, som Frøken P. Forurettet sa "you just don't fake brains", underforstått, alle de andre prestasjonene rundt omkring betyr mindre enn det og så omtanken som ikke kan bortforklares. Men altså, mytoman, eller noen som har en meget pen sannhet men likevel pynter på den, det passet fryktelig godt, sett i lys av den siste oppdagelsen.Nevermind at flere biter VAR lett verifiserbare. Og passer like godt inn i det gamle. Puslespillet. (Hun har tidligere blitt minnet på at puslespill er todimensjonale. Hun vet det. Noen av dem som likte å påpeke dette likte å holde tilbake informasjon for å se byggverket fallere.)
Hun var lei seg i de to minuttene hun var våken mellom tannpuss og søvn kvelden etter. Dagen etter der, altså igår, hadde hun ikke tid. Sovedyr, står opp, kler seg og går på fest. (I Gokk). Og det er selvfølgelig da hele hypotesen begynner å vakle idet en telefonsvarerbeskjed demonstrerer at padden slettes ikke hoppet helt bort uten å legge spor.
Frøken Paranoid fikk faktisk ikke sove på den lånte og skjeve divanen der i villaområdet utenfor Gokk før klokken seks fordi hun lurte på hva han egentlig ville og hvordan dette fikk konsekvenser for den nye og den gamle hypotesen. Ja, og så hadde hun kalde føtter og oppvaskmaskinen durte.
Nemlig.
Frøken Paranoid er fortsatt litt Paranoid. Muligens nede i Skeptisk. Når telefonenen endelig koblet person med person og ikke med telefonsvarere var tidsrammen slik at den usannsynliggjorde den tidligere unge lovendes nærvær på det tidligere nevnte kulturevenementets søndagstilstelning. Så mytomanteorien er ikke motbevist. Frøken Skeptisk er redd hun var litt skeptisk også på telefonen, men etter noen lange tausheter ble et forslag om kanskje kaffe vasket fram. Det var altså derfor respektive timeplaner var på tapeten, tenker hun nå.
Frøken Skeptisk & Paranoid tror det når hun ser det.
Og lurer på om denne svært uvante mistenksomheten til en tilsynelatende normal person (Allers-mannen var da aldri det, og Den Pene Psykopatmannen er jo så lenge siden) inngår i problematikken "være Ferdig med tidligere forhold", i dette tilfellet eventuelt en non-starter. Eller om hun har bedre detektivinstinkter enn hun har lyst til å ha.
Akk o ve. Det hadde vært så hyggelig å ha en in-house sykkelreparatør som kunne kysse.
