Thursday, March 17, 2005
Friday, March 04, 2005
Minor setbacks ...
So...
spent the past two days plotting figures, both for my own sake and for the results section of the final paper.
Only to discover that Word, my version, does not like -eps-files, despite the fact that a colleague has absolutely no problems inserting them. I knew I should have stuck to Word, even though my supervisor prefers Word and allegedly is going to write something on it.
What to do. It's past six on a Friday, I have no plans, apart from grabbing some food at the supermarked since I have had coffee only since lunch.
What to do... Change to Latex, I guess. But now, or tomorrow morning, that's the question. And if I do, I can't use the jpg-file I've made in powerpoint and that I like. Converting via CorelDraw is a possibility.
Ugh. Ugh.
I need cake. And ice cream.
spent the past two days plotting figures, both for my own sake and for the results section of the final paper.
Only to discover that Word, my version, does not like -eps-files, despite the fact that a colleague has absolutely no problems inserting them. I knew I should have stuck to Word, even though my supervisor prefers Word and allegedly is going to write something on it.
What to do. It's past six on a Friday, I have no plans, apart from grabbing some food at the supermarked since I have had coffee only since lunch.
What to do... Change to Latex, I guess. But now, or tomorrow morning, that's the question. And if I do, I can't use the jpg-file I've made in powerpoint and that I like. Converting via CorelDraw is a possibility.
Ugh. Ugh.
I need cake. And ice cream.
Tuesday, March 01, 2005
Hvorfor jeg aldri - en fortsettelse
Igår slo det meg plutselig at jeg hadde utelatt viktige deler av resonnementet når jeg skrev "Hvorfor jeg tror jeg aldri kommer til å finne noen"
Og det er en minst like dyp del av personligheten min som noe annet. Når jeg antar at jeg er for lite pen, eller for stor eller for et eller annet, så er dette ting som kan endres. Jeg kunne skaffet kontaktlinser for å ikke skjule de pene øynene mine. Jeg kunne begynt å trene fem ganger i uken. Sant å si vil jeg ikke ofre lese-bok-tiden på å trene for å få en finere kropp. Kroppen duger jo, den danser og går i fjell og jogger, og om den ikke er i eliteform så er den sannsynligvis sunnere enn eliteidrettskroppene, og kommer til å vare lengre. Måtehold er nemlig beviselig bra i lengden.
Det som er den viktigste sannheten er at jeg nekter å skulle leve på utseendet. Min mor lo rått en dag i telefonen da jeg fortalte om en kollega som er så søt at mennene blir synlig påvirket og vil være reddere i nøden og sa "og du tror ikke at du selv er søt? Si meg, har du noen sinne hatt problemer med å omgås med eller kommunisere med menn?" - og det er klart at hun har et poeng. Min kjære kollega på snart 50 (og ekstrem aldersangst) synes det er ekstremt uinteressant å snakke med lesbiske damer fordi det mangler noe i kommunikasjonen. Underforstått liker han kommunikasjon med en understrøm av flørt, subtil og liten, men dog.
Jeg er altså søt nok til at det er hyggelig, men ikke så søt at noen kan finne på å mistenke at jeg har kommet noe som helst sted på utseende og seksuell sjarm. Om jeg har kommet noen vei med å være hyggelig og profesjonelt sjarmerende er det helt akseptabelt.
Og dermed nekter jeg å skulle forandre på noe, eller være egentlig misfornøyd med noe, eller være mindre enn jeg er. Da får det heller være.
Og innerst inne vet jeg også at det er så usannsynlig få som er på mitt nivå, intellektuelt og også mennesklig, og at jeg har valgt bort noen på det grunnlaget - og de har valgt bort meg fordi de var på en annen del av arket. At jeg er langt fra andres nivå også er greit for meg, poenget er at det kan finnes ukompatible forskjeller, og at det ikke er noen skam i å takke nei til dem.
Og det er en minst like dyp del av personligheten min som noe annet. Når jeg antar at jeg er for lite pen, eller for stor eller for et eller annet, så er dette ting som kan endres. Jeg kunne skaffet kontaktlinser for å ikke skjule de pene øynene mine. Jeg kunne begynt å trene fem ganger i uken. Sant å si vil jeg ikke ofre lese-bok-tiden på å trene for å få en finere kropp. Kroppen duger jo, den danser og går i fjell og jogger, og om den ikke er i eliteform så er den sannsynligvis sunnere enn eliteidrettskroppene, og kommer til å vare lengre. Måtehold er nemlig beviselig bra i lengden.
Det som er den viktigste sannheten er at jeg nekter å skulle leve på utseendet. Min mor lo rått en dag i telefonen da jeg fortalte om en kollega som er så søt at mennene blir synlig påvirket og vil være reddere i nøden og sa "og du tror ikke at du selv er søt? Si meg, har du noen sinne hatt problemer med å omgås med eller kommunisere med menn?" - og det er klart at hun har et poeng. Min kjære kollega på snart 50 (og ekstrem aldersangst) synes det er ekstremt uinteressant å snakke med lesbiske damer fordi det mangler noe i kommunikasjonen. Underforstått liker han kommunikasjon med en understrøm av flørt, subtil og liten, men dog.
Jeg er altså søt nok til at det er hyggelig, men ikke så søt at noen kan finne på å mistenke at jeg har kommet noe som helst sted på utseende og seksuell sjarm. Om jeg har kommet noen vei med å være hyggelig og profesjonelt sjarmerende er det helt akseptabelt.
Og dermed nekter jeg å skulle forandre på noe, eller være egentlig misfornøyd med noe, eller være mindre enn jeg er. Da får det heller være.
Og innerst inne vet jeg også at det er så usannsynlig få som er på mitt nivå, intellektuelt og også mennesklig, og at jeg har valgt bort noen på det grunnlaget - og de har valgt bort meg fordi de var på en annen del av arket. At jeg er langt fra andres nivå også er greit for meg, poenget er at det kan finnes ukompatible forskjeller, og at det ikke er noen skam i å takke nei til dem.
Subscribe to:
Posts (Atom)