Wednesday, September 22, 2004

Hair! Hair! Hair! (norwegian)

(et frivolt innlegg om personlig framtoning og uten dypere mening eller underholdningsverdi)

Opphavet ble sjokkert, den der natten i november. Avkommet, den førstefødte, ble ikke bare født med hår, men med kobberhår. Mor, kommunefarget, dog senere hennafarget, og far, mørk blond (dyrket siden fram et rustent fullskjegg i tråd med tiårets mote), kikket på hverandre og begrunnet genetikkens uransakelige veier.

Gimme a head with hair, long beautiful hair
Shining, gleaming, steaming, flaxen, waxen
Give me down to there, hair!
Shoulder length, longer (hair!)
Here baby, there mama,
Everywhere daddy daddy

Tykt var det også. Antageligvis i tråd med en teori mor hadde lest skulle barn klippes ofte for at håret skulle bli sterkt, sunt og kraftig. Den "tøffe lille gutten" lot seg ikke affisere av voksnes kjønnslige bommerter. Moten var jo lekkert kjønnsnøytralt brun, gul og oransje, men hun kledde nok best blått. Mobbing var det ikke så mye av, ikke for håret. Det finnes jo andre ting å henge seg opp i. Misforståtte sammenligninger med Pippi, Annie og (grøss o grøss) Fergie dukket opp og forsvant.

Hair! (hair, hair, hair, hair, hair, hair)
Flow it, Show it;
Long as God can grow it, My Hair!

Forresten synes de engelske pubeierne på lokalpuben at Fergie er Hot, så det var kanskje et kompliment. Alt man ikke vet.

Let it fly in the breeze and get caught in the trees
Give a home to the fleas in my hair
A home for fleas, a hive for bees
A nest for birds, there ain't no words
For the beauty, the splendor, the wonder of my
Hair! Hair! Hair! etcetera.

Det finnes forøvrig en legende i slekta, om tåke og sauer og Orknøyene og Reddet Av Trauste Vestnorske Fiskergutter, som forklarer at en (kvinne) i hver generasjon på morssiden innehar hårfargen. På et bilde i en bok fant jeg speilbildet mitt, på Shetland.

I want it long, straight, curly, fuzzy
Snaggy, shaggy, ratty, matty
Oily, greasy, fleecy, shining
Gleaming, steaming, flaxen, waxen
Knotted, polka-dotted;
Twisted, beaded, braided
Powdered, flowered, and confettied
Bangled, tangled, spangled and spaghettied!

Jepp. Etter lang tid som meget korthåret oppsto plutselig et savn etter manke. Man har da dessuten løve i ascendenten, er født i tigerens år, og selv om sånt bare er tull og fjanteri er det jo ganske moro likevel, og grunner for å le litt av manketanken. Så det vokser. Og vokser. Nå som det begynner å bli skikkelig langt kommer de klassiske (manns-)kommentarene. Ånei du må Aldri Klippe Deg (Emma tvertimot fnyser og vil nesten ta fram saksen med det samme). Visste dere forresten at damer på min alder i Norge har mye oftere kort hår enn damer på min alder i Sverige?

O-oh, Say can you see; my eyes if you can,
Then my hair's too short!
Down to here, down to there,
Down to where, down to there;
It stops by itself!
doo doo doo doo doot-doot doo doo doot

Problemet. Problemet er. Det er hår overalt. Under kontorstolen, på klærne, i dusjen, i krokene. I munnen, maten, øynene. Når det blåser, når man sykler, hår. Når det støvsuges, - eller ikke støvsuges - er 50 % av det som ikke har sin rettmessige plass på gulvene HÅR.
I det minste, så lenge det er mitt, - det er i det minste rent hår.

2 comments:

Anonymous said...

En kamerat av meg har rødt hår. Han er homofil. Han er likevel sikker at han skal ha mange barn når han blir stor, og det skal være sammen med ei som har rødt hår.

Han har nemlig lest i avisa at om hundre år, kan det være at det er ingen som har rødt hår lengre. Han skal gjøre alt han kan for å forhindre det.

;)

-amalie

sign. said...

Jeg tror at det er feil. Siden det er recessivt gen kan det poppe opp litt overalt.

Selv er jeg ambivalent. Liker godt min egen hårfarge, men det finnes mange rødnyanser som er ....stygge... *plystre, plystre*

Og før har jeg mislikt gutter med rødt hår, men det skyldes sikkert en klassekamerat som alle skulle spleise meg med pga hårfargen.

Litt sent svar, men skitvannari.