"alt er så kjedelig nå"
tenkte hun mens hun satt strikkende i lenestolen og betraktet en sovende mann i sofaen.
"vi jobber for mye og har ingenting å si hverandre, annet enn hverdag og holde-hodet-over-vannet-tankene som i seg selv er både kjedelige og altfor selvmedlidende til å ytres"
"Dessuten er det ingenting som er akutt.
Det verste er over, nå er det trettheten etterpå som trenger på.
Men det er litt kjedelig."
Den sovende i sofaen strakk på seg.
Demonstrerte, helt udramatisk, den enkle estetikken i en mannsoverkropp i hvit t-skjorte.
No comments:
Post a Comment