Sunday, September 23, 2007

Hvor er musikken henne?

Jeg har mistet musikken.
Ikke den på radio, på plate, i butikken, på konsert.
Den er der.

Jeg blir spilt for, ofte, og liker det.
Det er min egen som er borte.
Jeg vet ikke hvorfor den har forsvunnet, jeg vet bare at det er for lite
av den,
for lite
sangglede,
jeg blir begrenset til
mezzo piano
stemmen min får ikke klinge fritt,
enten synger den feil
eller for sterkt
for fort
eller for langsomt.
(lar jeg meg fortelle, i plenum, rent generelt,
og tar det til meg
som om alle feil som gjöres
er mine)
(det er ikke så mye som er rett, så det
spiller ingen rolle hva jeg plukker opp)

Sammen blir det ikke heller musikk
Når vi närmer oss
haster vi videre til noe vi ikke kan

Men jeg vet
jeg overreagerer.
krisemaksimerer

og jeg tenker
hva er det med meg
trenger jeg virkelig så mye bekreftelse

Kanskje jeg gjör det, kanskje
jeg ikke er så sterk og flink og uredd og soleklar
som alle later til å tro
kanskje
trenger jeg å få höre
at jeg er flink
kanskje trenger jeg
få tid
til å väre flink

{la tonen
vibrere, klinge, beröre
i mezzo piano}

1 comment:

isis said...

Det er ikke noen bagatell når musikken forsvinner.
Jeg kjenner jeg blir litt opprørt på dine vegne.
Man blir så vingeklipt.
Frarøvet glede.
Den gleden og energien nettopp musikken skulle skape i deg, deles med de andre, multipliseres gjennom samspillet.
Helt.
Ikke stykkevis og delt.
Håper du finner fram til tonene i deg igjen.

klem