Det er lett, når en først får noen puslespillbiter.
Men det jeg finner
er for bra. Jeg henfaller til nesegrus
lamslått beundring.
Det kan umulig være sunt:
Husk for all del
at du liker ham fordi han fikset bremsene på sykkelen din
og ikke for hva han heter
eller hvem han kjenner.
Fordi han er snill med søsteren sin
(og god å kysse)
og ikke at han har gått
på det rette akademiet
(om det nå er noe å ha i hatten, hva vet jeg).
Det hjelper ikke.
Jeg er lamslått
og nesegrust
.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment