Høst

utkast ... under tvil.


Jeg går i ett med høsten.
Med mitt flammende hår
ferdes jeg under trekronene
som et dyr på lette poter.
Kamuflasje.

Jo eldre jeg blir
jo mer liker jeg trær.
De har verdighet.
Er variert pålitelige,
varige.

"Var jeg ett tre hadde jeg stille gleder"

Høsten er lang iår.
Kanskje begynte den sent,
bladene gulnet ikke før slutten av september.
Nå synger bjørkeløvet på siste verset
men den røde brunfargen hos eika
og de lyse ospebladene
har minst en uke på seg.

Bøkeskogen er vakrest
nå som da den sprang ut.
Svarte stammer siluetter bak enestående nyanser i brunt og oransje.
Nedfallsløvet skaper optiske effekter
som en sky mot speilblank sjø.

Jeg trekker en pologenser over håret.
Det gyldne stråler mot kontrasten av sort.