Som når en trerot driver langsomt gjennom sivet

Skrevet 3.jun.2004, kl.16:06

Det er rolig i toppetasjen idag.
En tanke om gangen. Holder stimulansen til et minimum.
Som når man etter en rangel ligger helt rolig i sengen fordi den minste vridning på hodet kan få katastrofale følger.
Rolig, idag, igår og dagen før der.
Det banker på døren. - Er det noe galt? Du er så stille.
Jeg begynner å forklare, men det behøvs ikke.
Så jeg får ikke forklart, at jeg prøver å forholde meg i ro
- så de rette tankene kan tenkes
og ikke overdøves av støy
som når visesangerens sprøde stemme overdøves av raljering og lystig latter.

Det er som når en trerot driver langsomt gjennom sivet.
Når berg-og-dalbane-humøret finner likevekt
Som når du sakker ned og parkerer
på rasteplassen etter hard landeveiskjøring
og hører fuglesangen.
Registrerer uten å måtte meddele.
Smiler uten å dele historien.
Sånn er det her inne, i toppetasjen,
hos meg
idag.